Regler for personer uten samtykkekompetanse

(Utdrag fra rapport IS 1486 av 2007: ”Glemsk, men ikke glemt” av Sosial- og helsedirektoratet)

Personer med demens vil ofte ikke ha samtykkekompetanse, og enkelte vil kunne motsette seg helsehjelpen. Dette er personer som ikke har nødvendige forutsetninger for å forstå innholdet i og rekkevidden av den helsehjelpen som anses nødvendig, herunder nødvendigheten av medisinering og tiltak for å ivareta personlig hygiene


Hvis det er mulig skal helsepersonellet skaffe seg informasjon fra pasientens pårørende om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp. Men da må det ha vært laget et opplæringsprogram i forbindelse med de siste endringene i pasientrettighetsloven. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Kvaal)
Pasientrettighetsloven § 4-6 om helsehjelp til myndige personer som ikke har samtykkekompetanse, og til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som i tillegg motsetter seg helsehjelpen (nytt kapittel 4A i pasientrettighetsloven). Både endringen i § 4-6 og nytt kapittel 4A vil være aktuelle regler for personer med demens. Denne pasientgruppen har også vært en av departementets særlige målgrupper ved utformingen av regelverket.

Både § 4-6 og kapittel 4A gjelder for personer med demens som mangler samtykkekompetanse. Reglene angir et skille mellom pasienter som motsetter seg helsehjelpen, da gjelder kapittel 4A, og pasienter som ikke motsetter seg helsehjelpen, der § 4-6 vil gjelde. Formålene med de nye reglene er å klargjøre det rettslige grunnlaget for å gi helsehjelp i situasjoner der pasienten mangler samtykkekompetanse, og å begrense bruk av tvang mot personer med demens.

Lovbestemmelsene gjelder bare for nødvendig helsehjelp. Når det først gis nødvendig helsehjelp, vil reglene i utgangspunktet gjelde for alle typer helsehjelp, også tannhelsehjelp. Det er imidlertid gjort unntak for psykisk helsevern, der reglene om undersøkelse og behandling følger reglene i lov om psykisk helseven.

Samtykke på vegne av myndige pasienter som ikke motsetter seg helsehjelpen, pasientrettighetsloven § 4-6

Bestemmelsen omhandler hvem som kan ta avgjørelser på vegne av myndige pasienter som ikke selv har samtykkekompetanse, såkalt representert samtykke.

Bestemmelsen skiller mellom helsehjelp som er lite inngripende og helsehjelp som er inngripende. For helsehjelp som er lite inngripende med hensyn til omfang og varighet kan helsepersonellet ta avgjørelser om å gi helsehjelp til pasienten. Når det gjelder helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan helsepersonellet ta avgjørelser om helsehjelpen i samråd med annet kvalifisert helsepersonell, noe som bidrar til å kvalitetssikre vurderinger og avgjørelser. I tillegg må visse vilkår være oppfylt; helsehjelpen må anses å være i pasientens interesse og det må være sannsynlig at pasienten ville gitt tillatelse til helsehjelpen. Hvis det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Det forutsettes at det utvikles et opplæringsprogram i forbindelse med disse endringene i pasientrettighetsloven.

Pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen, pasientrettighetsloven kapittel 4A

Hvis pasienten motsetter seg helsehjelpen, kan den ikke gis i medhold av representert samtykke etter pasientrettighetsloven § 4-6. Det kreves i disse tilfellene en særskilt lovhjemmel for at helsehjelp skal kunne gis. Dette er det nå gitt regler om i pasientrettighetsloven kapittel 4A.

Grunnvilkår for å gi helsehjelp til en pasient som motsetter seg hjelp og som mangler samtykkekompetanse:

  1. Det skal prøves tillitskapende tiltak før helsehjelpen gis, med mindre det er å anse som åpenbart formålsløst.
  2. Dersom det kan medføre vesentlig helseskade for pasienten om helsehjelpen ikke blir gitt.
  3. Helsehjelpen må regnes som nødvendig og hjelpen må stå i forhold til behovet for hjelp.
  4. Det skal foretas en samlet vurdering av om helsehjelpen klart framstår som den beste løsning for pasienten.
  • Enkelte pasienter med demens som mangler samtykkekompetanse, motsetter seg å ta imot helsehjelp uten at de forstår rekkevidden av dette. For å unngå vesentlig helseskade, er det gitt regler om bruk av tvang for å sikre disse pasientene nødvendig helsehjelp. Muligheten for å bruke tvang er snever, og det er ikke åpnet for bruk av tvang for å løse ressurs- eller personellbehov i helsetjenesten. Hensynet til medpasienter eller arbeidssituasjonen til helsepersonellet er heller ikke god nok grunn til å gi tvungen helsehjelp.
  • Bruk av tvang for å gi helsehjelp kommer i konflikt med alminnelige etiske grunnverdier om selvbestemmelse og respekt for pasientens integritet og verdighet. Men dilemmaet er ofte at pasienten ikke forstår konsekvensene av å motsette seg helsehjelp, og helsetjenesten kan oppleve å stå overfor valget mellom omsorgssvikt eller bruk av tvang. De reglene som nå er gitt, balanserer disse hensynene opp mot hverandre, og skal medvirke til at det blir tatt etisk riktige valg i slike situasjoner.
  • Motstand
    Pasientens motstand mot at det blir gitt helsehjelp kan være verbal eller fysisk. I mange tilfeller er det uklart om pasienten uttrykker motstand i den aktuelle situasjonen. En må da tolke pasientens reaksjoner, noe som krever god kjennskap til den det gjelder. Dersom pasienten tidligere har uttrykt motstand mot helsehjelpen eller vanligvis gjør det, skal dette likestilles med motstand (dette kalles antesipert motstand), se § 4A-3 andre ledd.

    Tidsbegrensning av vedtak, evaluering og avbrudd
    For å unngå vedtak om tidsubestemt helsehjelp, og for å sikre at det blir gjennomført en ny formell saksbehandling etter visse intervaller, kan vedtak bare treffes for inntil ett år om gangen, jfr. § 4A-5 første ledd i.f. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende, og avbrytes straks dersom vilkårene ikke lenger er til stede.

    For å ivareta den enkelte pasients rettssikkerhet ytterligere, er det i nytt kapittel 4A gitt regler om underretning av tvangsvedtak til pasienten og dennes nærmeste pårørende, klageadgang til helsetilsynet i fylket over tvangsvedtak, overprøving og etterfølgende kontroll av tvangsvedtak og domstolsprøving i nærmere angitte saker om tvang. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder så langt de passer for vedtak om tvang.

    Utfordringer
    Det er mange problemstillinger og få bestemmelser i gjeldende regelverk knyttet særskilt til personer med demens. Mye, men ikke alt, vil bli avhjulpet gjennom de omtalte nye bestemmelsene i pasientrettighetsloven. Det er i dag ingen bestemmelser som hjemler innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon (med mindre vilkårene etter lov om psykisk helsevern er oppfylt), rettighetsbegrensninger og tvang..


    Publisert/oppdatert: mars, 2010

    ©Demensinfo - Utviklet av: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse - Nettredaktør: - Logg inn